NordiConsult introduserte metoden og uttrykket reststyrkeverdi beregning på stolpene, allerede tilbake til 2009. Disse verdiene er en av de viktigste måleparametre for nettselskapene når de skal vurdere HMS, planlegge vedlikehold og prioritere utskifting av stolpene.
– Å finne reststyrkeverdien og bruke denne informasjonen i analyser av vedlikehold, er helt essensielt hvis vedlikeholdsavdelingen skal ha mulighet til å identifisere et relevant og optimalt utskiftningsbehov av stolpene, sier Daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.
– Årlig kontrollerer vi over 70 000 stolper og graderer hver enkelt stolpe fra 1 til 100. Får stolpen
lav tallverdi tilsier det at stolpen har liten reststyrke. Er stolpen uten skade får den verdi 100%.
Ved å dokumentere hver stolpe, kan kunden kan ta stilling til når det er optimalt fra et kostnads- og sikkerhetsperspektiv å skifte stolpen, sier daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.
Hvordan benytter vedlikeholdsavdelingene resultatene?
Det er forskjellig, noen har god kontroll, andre har begrenset beslutnings mulighet, svarer
Mjølnerød, og utdyper, – de som har gradert hver enkelt stolpe har ganske mye større
beslutningsmuligheter, enn vedlikehold avdelinger som har data som kun forteller om stolpen er
råtten eller ikke.
Mjølnerød forklarer;
Diagram 1 nedenfor viser resultatet fra en råte – og tilstandskontroll gjennomført for et
energiselskap høsten 2021. Her ser man en typisk normalfordeling av skadede stolper. Vi kontrollerte
3192 lavspent stolper for kunden og fant 297 stolper som var skadet (9,3%).
I dette diagrammet ser du hvordan de 297 skadede stolpene fordeler seg fra 1 – 99%. 137 (44%) av
stolpene har en reststyrkeverdi lavere enn 75 og har dermed påmontert advarselskilt for klatring.
Spørsmål vedlikehold ansvarlig da kan spørre seg? Hvem må skiftes nå, og hvem kan man utsette
utskiftningen på senere stadiet?
Ser man til venstre i diagrammet så er dette stolper med lavest reststyrkeverdi og som er mest
skadet. Har en stolpe under 20% reststyrke skal det lite horisontale krefter til før stolpen knekker og
utgjør en fare for driftsstans og for omgivelsene.
– Det naturlige for beslutningstagere er da å skifte de stolpene som er mest skadet ganske kjapt.
I tilfelle i Diagrammet over, vil jeg tro at nettselskapet vil vurderer å skifte de 30 dårligste stolpene og
la resten stå til et helt annet budsjett år, sier Mjølnerød. – I dette tilfelle utsetter man kostnaden
med å skifte stolper for anslagsvis 2 675 000 kroner.
Hva med de vedlikeholdsavdelinger som ikke bruker reststyrkeverdi per stolpe i sin analyse, hvilke muligheter mister de?
– De mister mulighetene til å ta gode beslutninger og ha fleksibilitet til å foreta ulike gode valg. De
vet jo ikke i realiteten om en stolpe har 5% reststyrkeverdi eller 75% reststyrkeverdi. De har kun
en resultatet som i diagram 2 å forholde seg til. Alt over 75% er ok, alt under 75% er ikke ok.
– Vedlikeholdsavdelinger som har et så spinkelt beslutningsunderlag har veldig begrensede
muligheter til å foreta gode valg.
Velger man å la stolpene stå, løper de en stor risiko på at de mest skadede stolpene med 5%, 11%,
16% i reststyrkeverdi går i bakken. Alternativet er at de må skifte alle stolpene nå, i dette tilfelle vil
det bli en kostnad på anslagsvis 3 435 000 kroner, som er særdeles uøkonomisk prioritering.
.
Når dømmer vi ut en stolpe/ gir klatreforbud?
Vi «dømmer ut»/ monterer på hvitt klatreforbudskilt når reststyrkeverdien på stolpen er 75% eller lavere. Dette er en norsk og svensk norm.
Hvordan finne reststyrkeverdi?
Hele essensen med stolpekontroll er å avdekke hvor skadet stolpen er og hvor på stolpen er skaden, i forhold til størrelse på stolpen der skaden er. Med denne informasjonen, så finner vi reststyrkeverdien.
Med andre ord, når vi oppdager en skade, så måler vi stolpediameteren på skadestedet. Deretter måler vi skadens omfang (skallråte, kjerneråte, hakkespett-hull, sprekker etc). Til slutt sjekker vi skade og stolpediameteren, opp mot tabeller. Tabellene forteller da hvilken reststyrkeverdi stolpen har.
Hvem har laget disse tabellene og beregningene som ligger bak?
Tabellene i seg selv er laget av REN og Sintef Energi Norge. Disse tabellene er igjen utviklet fra formelen for motstandsmoment for massiv sirkulær flate.
Å implementere bruk av reststyrkeverdi metoden er veldig enkelt og lar seg hurtig implementere
også i NIS systemet. Ved å innføre denne metoden, vil man få en bedre og mer presis tilstandskontroll. Bare å ringe hvis man vil høre hvordan man enkelt kan gjennomføre dette, avslutter
Mjølnerød.
