Etter å ha kontrollert en million stolper, er vi det inspeksjonsselskapet som sitter med mest historisk data om råtekontroll i Norge. I vår utviklingsavdeling har vi etablert metoder og system med et mål for øyet; Vi vil gi våre kunder et best mulig grunnlag for å foreta beslutninger om vedlikehold, slik at de kan levere sikker og stabil tele- og strømleveranse. I 2009 introduserte vi bransjen for reststyrkeverdi, en metode som gir et mer nyansert og presist bilde av stolpenes tilstand. Skal en stolpe dømmes ut eller inn? Hva er det vanskeligste med å utføre råtekontroll?
.
Hvordan vurderer inspektørene stolpene ute i felt, hvilke utfordringer står de ovenfor og er det andre faktorer som spiller inn? Vi har stilt to av våre kursholdere, Karen og Thomas, som har lang erfaring ute i felt spørsmål om dette.
På bildet til venstre: Karen utfører råtekontroll med resistograf. Foto: Privat.
.
Hva er det vanskeligste med råtekontroll?
– Det vanskeligste med råtekontroll er kanskje å bedømme tvils tilfeller. Skal de dømmes ut eller inn?
– Man har ett sett med kriterier for hvor mye råte og skader stolper kan ha, ut ifra dette regnes en reststyrkeverdi. Dette ser enkelt ut på papiret, men i felt kan disse millimeter avgjørelsene være vanskelig å ta. Det vil også avhenge av andre faktorer som kvalitet på trevirke, type terreng og klima blant annet.
Det er ikke alltid enkelt med fremkomst til stolpene, og i NordiConsult har vi jobbet mye med SJA (sikker jobb analyse) den siste tiden. Hvordan er det egentlig med utfordrende terreng?
– Det kan være terreng som er utfordrende å komme frem i, enkelte steder er det ikke alltid forsvarlig å ferdes uten ekstra sikring. Regnvær vil øke risikoen i utfordrende terreng. Underlaget blir glattere, risiko for flom og skred øker. Avgjørelser for hva som er forsvarlig må tas fortløpende.
.
Hvordan kan man se at en stolpe tidligere er kontrollert?
– Dersom en stolpe har vært kontrollert er det som regel festet ett årstallmerke ca. 2 meter opp på stolpen. Årstallsmerket indikerer hvilket årstall stolpen er blitt kontrollert. De fleste velger å bruke en slik merking, men ikke alle. Man kan eventuelt gå gjennom data for tidligere kontroller og finne årstall der.
Kan man se hvilken metode som er brukt?
– Hvilken metode som er brukt er det vanskelig å si noe om. Jeg antar at du her spør om det er brukt resistograf, eller kjernebor prøve. Resistograf setter ingen synlige merker. Kjerneborprøve vil kunne oppdages ved ca. 8 mm hull som er plugget igjen, man vil også kunne se hammerslag som går gjennom ytre skall på stolpen enkelte steder.
– På bakken rundt stolpen kan det være tegn etter tidligere kontroll i form av graving. Merker etter bruk av syl eller kniv i stolpen kan tyde på funn av utvendig råte ved tidligere kontroll.
Er det spesielle årganger som er dårlige, og hvilke årstall er eventuelt dette?
– Alle stolper før 1960 begynner å bli gamle. Jo eldre en stolpe er desto lengre har de blitt påvirket av vær og fuktighet. Impregneringen vil gradvis bli dårligere og treverket forringes. Enkelte årganger er dårligere enn andre, som for eksempel 1946-1947.
Det finns også nyere årganger som er dårlige. Vi finner for eksempel mange avvik på stolper fra tidlig 2000.
Hvorfor er det viktig med råtekontroll?
– Kontroll av stolper er viktig med tanke på sikkerheten til de som arbeider på anlegget og for å minske risiko for driftstans og feil. I tillegg er det viktig for å minimalisere skader eller ulykker som rammer tredjepart.
– Ved å utføre en tilstandskontroll vil man oppdage avvik som kan være til skade eller hinder for mennesker, trafikk og dyr. Årlig finner vi mange farlige avvik. Det kan være skjeve, løse, knekte, veldig råtne eller skadede stolper i nærheten av vei, bolighus og offentlige anlegg. Det er ødelagte, dårlige barduner, lave kabler over vei og terreng.
Det er og viktig med tanke på vedlikehold av nettverks anlegget. Man kartlegger hvilke stolper som må byttes ut.
– Å finne restyrkeverdien og bruke denne informasjonen i analyser av vedlikehold, er helt essensielt hvis vedlikeholdsavdelingen skal ha mulighet til å identifisere et relevant og optimalt utskiftningsbehov av stolpene, sier daglig leder Kristian Mjølnerød i NordiConsult.
.
Årlig kontrollerer vi over 70 000 stolper, og graderer hver enkelt stolpe fra 1 til 100, er stolpen uten skade har den 100 i verdi. Denne metoden er enkel og lar seg hurtig implementere, også i NIS-systemet. Om du har spørsmål om metode for restyrkeverdi, og vil du vite hvordan du kan få en mer presis tilstandskontroll ta kontakt med daglig leder Kristian Mjølnerød: km@nordiconsult.com