Kristian Mjølnerød i Nordiconsult bekymrer seg over mangelfullt vedlikehold av stolpene i lavtspentnettet.
I strømnettet i Norge er det omtrent fire millioner trestolper. Disse utgjør samfunnskritisk infrastruktur som er avgjørende for å sikre stabil strømforsyning og datakommunikasjon. Stolpene er plassert overalt i landet, deriblant ved barnehager, langs skoleveier og i boligfelt.
Regelverket pålegger nettselskapene å gjennomføre en tilstandskontroll, inkludert råtekontroll, minst én gang hvert tiende år for alle stolper som er eldre enn 20 år.
Dette gjøres ikke, ifølge administrerende direktør i selskapet Nordiconsult Kristian Mjølnerød.
Klatrer man i stolpene, ville disse sannsynligvis knekke
Nylig var selskapet på inspeksjon i et sentralt område i Norge. Der avdekket de at 13 prosent av stolpene var «pill råtne».
– Det er det verste jeg har sett. De stolpene har trolig ikke blitt kontrollert de siste femti årene. Det vil si at hadde man klatret i stolpen, er det stor sannsynlighet for at disse ville ha knekt.
Til sammenligning avdekker Elvia årlig skader som fører til klatreforbud på 2-4 prosent av stolpene i deres nett.
Mjølnerød sier at flere av landets nettselskaper «rett og slett aldri utfører tilsyn med stolpene i lavspentnettet slik de er pålagt».
– En million av disse lavspentstolpene blir ikke regelmessig kontrollert og i den grad de blir kontrollert, så er det ofte med en dårlig upresis metode. Det som er påfallende, er at det er nettselskapene som skal gjøre det med eget mannskap, som ikke gjør jobben.
I år kontrollerer Nordiconsult omtrent 80.0000 stolper. Inspektørene finner i snitt skader på hver tiende stolpe.
– Noen områder er verre enn andre. Vi har undersøkt områder der stolpene ikke er inspisert på flere tiår, hvor det kan være så mye som 30 prosent skadede stolper.
Ifølge Nordiconsult sine beregninger finnes det 20.000-40.000 potensielle såkalte «ulykkesstolper» i Norge med råteangrep som ikke er kontrollert og dermed ikke gitt klatreforbud. Det er stolper som skulle hatt klatreforbud for 20-30 år siden ifølge Mjølnerød.
– Etter å ha drevet med dette i 20 år, ønsker jeg å rope et lite varsko. Dette er ikke ny problematikk og konsekvensene kan være store.
En farlig kombinasjon
Når Nordiconsult gir en tilstandsvurdering av stolpene, gir de en gradert vurdering. Dersom det når et visst nivå, blir stolpene markert med et hvitt bånd.
– Dette betyr ikke at stolpene må erstattes, men det betyr at råte-/ skadenivået er vesentlig nok til at de som skal klatre i den må gjennomføre sikkerhetstiltak før de klatrer i den. Når stolper ikke blir fulgt opp, blir naturligvis ikke stolpene gitt grenseverdien «hvitt forbud» og de blir ikke merket.
Merkingen er viktig for å varsle montører som skal bedrive arbeid i mastene.
– Det fører jo til at montører klatrer opp i ukontrollerte master. Dette kan være livsfarlig. Mange, og da særlig unge, linjearbeidere og montører har ikke tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å ta vurderingen om en stolpe er råtten eller ikke. Det er en farlig kombinasjon.
– Flere montører har heller ikke det nødvendige utstyret for å undersøke dette før de begynner å klatre. Det er også flere av nettselskapene som mangler de nødvendige instrumentene, legger han til.
Råteskade i stolpene kan resultere i fallulykker. Foto: Nordiconsult
Råteskader er hovedsakelig farlig for arbeidere som skal klatre i dem, men ettersom stolpene er plassert i boligfelt, kan dårlig vedlikehold også føre til skade på forbipasserende.
Nettselskapene har samme regelverk for vedlikehold av høyspentledninger. Det skal gjøres vært tiende år.
– Feil her fører til strømbrudd og dermed kile-kostnader, så disse opplever vi at følges godt opp. Men det er i lavspentnettet ulykkene skjer.
– Det er nok ikke snakk om mange ulykker i året, men de ulykkene som skjer, er helt unødvendige, legger han til.
Sintef Energiforskning har advart om at «Feildiagnostiserte stolper kan føre til ulykker, driftsavbrudd eller for tidlig utskiftning».
Negativ trend
Mjølnerød forteller at han har snakket med mange vedlikeholdssjefer, både i nettselskap og kommuner, som deler hans bekymring.
– De forteller at de er overarbeidet og underbemannet og tidvis underfinansiert. De er frustrerte over at nettselskapene de jobber i, ikke prioriterer vedlikeholdet. Det er det samme over hele landet.
Over 20 år i bransjen har vist en negativ trend.
– Dette kunne jeg snakket om for 15 år siden også, men vi ser en vedvarende negativ trend.
Han frykter nå at ettersyn og vedlikehold vil bli ytterligere nedprioritert i årene som kommer.
– Dette er kritisk infrastruktur, og vedlikeholdsetterslepet er allerede betydelig. Parallelt virker det som om nettselskapene både sikrer og prioriterer milliardbeløp til å bygge nytt nett i årene som kommer. Resultatet kan bli et eksploderende vedlikeholdsetterslep.
Mjølnerød er klar på at det også er flere nettselskaper og kommuner som tar vedlikeholdsarbeidet alvorlig.
– Vi ser raskt om et selskap har utført vedlikehold eller ei på skadeomfanget. Vi har gjort arbeid i kommuner der stolpene ikke er blitt undersøkt i det hele tatt.
Artikkel i Europower
Les artikkelen på Europower ved å følge denne linken.
